Refleksjon over første del av kurset

I dette kurset har vi lært om hva digitalisering kan bety for fremtiden. Vi har fått opprettet egne blogger, hatt gjesteforedrag i tillegg til forelesningene med Arne Krokan, og tett oppfølging av studieveiledere.

Kunstig intelligens var et tema som gjorde at jeg ble interessert fra første stund. Kurset har gjort meg bevisst på hvor viktig det er å satse på digitalisering i utdanningen slik vi er tilpasset de nye jobbene som vil komme. Jeg likte også delen om kryptovaluta og blokkjeder. Da vi fikk bloggoppgave om blokkjeder synes jeg det først var vanskelig å forstå. Men jo mer jeg kom inn i det, jo lettere ble det. Jeg synes det er interessant at blokkjeder ikke bare brukes til kryptovaluta nå, men også i flere ulike tjenester. Jeg håper at Norge får økt interesse for å teste blokkjeder, slik vi kan følge opp med digitaliseringen som foregår i verden. En annen bloggoppgave jeg likte å skrive var om ekkokamre og filterbobler. Det er ganske interessant hvor mye informasjon som blir samlet på nettet, og hvordan aktører velger å bruke den. Det påvirker samfunnsutviklingen når vi ikke blir eksponert for andre synspunkt og meninger, som følge av hva filterboblene tror vi vil se og effektene av ekkokamre. 

Å blogge var noe jeg aldri hadde prøvd meg på før kurset. Det har gjort at jeg har blitt flinkere på pc, og etterhvert som vi skrev flere innlegg ble det enklere og bedre flyt. Jeg synes tilbakemeldinger fra studieveilederne har vært veldig hjelpsomt. Å få råd fra noen som har kunnskap om emnet hjalp å gi et nytt perspektiv på blogginnleggene. 

– Eirill Hoff

En digital hverdag

Digitale verktøy er en del av hverdagen min. Skolearbeidet mitt skjer for det meste på pc, og informasjonen vi får blir i stor grad formidlet på nett. Arbeidsgivere kan sjekke din digitale profil, og vurdere deg ut fra hva de finner.

CC: Kaitlyn Baker

Om bloggen

Etter første forelesning fikk vi beskjed fra Arne Krokan om å starte opp vår egen blogg. Selv hadde jeg aldri blogget før, og dette var en ny erfaring. Bloggen ble opprettet gjennom WordPress. Det tok litt tid å sette seg inn i hvordan man skulle lage den, og alle de ulike trinnene vi skulle gjennom for å ferdigstille den. I starten var jeg ikke sikker på hvordan jeg skulle blogge, men dette gikk seg fort til. Bloggen har blitt et viktig redskap for meg i studiet. Det har vært en ny læringskurve og gjort at jeg kan bearbeide pensum på en spennende digital arbeidsmåte. Ettersom blogginnleggende er offentlige er det mer press på å gi et bra resultat, i forhold til når man arbeider med private notater. Dette gjør at man blir mer oppmerksom på hva man egentlig lærer, når man selv får presentere stoffet. 

Fotavtrykk på nett

Vi beveger oss mot en stadig mer digitalisert verden. Jobbene er i forandring, og vi må være forberedt på de digitale endringene. Arne Krokan har fortalt hvor viktig det er at vi har vår digitale profil eller cv. Når arbeidsgiver vurderer deg, er nettet et hensiktsmessig sted å begynne. Hvis de kan finne de digitale fotavtrykkene dine i en karrieresammenheng, kan dette veie opp eller ned for om jobben blir din. Det er mer sannsynlig at arbeidsgiver velger kandidaten som kan vise til digital kompetanse og synlighet. LinkedIn er et godt redskap om man ønsker ny jobb, eller å utvide sin digitale profil. Der kan man legge til hvor man arbeider, tidligere erfaringer og få kontakter karrieremessig. 

CC: Christina Goggi

Digitale verktøy

I studiesammenheng benytter jeg programmer som Word, Canvas, Google Docs og Studentweb. Google Docs er en god måte å samarbeide med andre på. Det er et åpent dokument for inviterte deltakere, der man kan samskrive. Selv brukte jeg Google Docs mest til gruppeoppgaver før. I dette kurset fikk vi som tips å skrive notater sammen i Docs. Det har gjort at vi kan se hverandres ulike versjoner av pensum, og vært nyttig om man ikke har anledning til å møte i forelesning. Vi har fått presentert flere ulike digitale verktøy i forelsningene. Diigo er en av forslagene vi kan bruke. Det er en sky der du kan lagre screens av nettsider, skrive notater til de, og markere deler du syns er viktig. Du kan legge til nettsidene du lagrer i mapper, og dele det med andre. 

– Eirill Hoff

Hvordan bli en bedre Google Powersearcher

I praksisoppgave fikk vi å ta et kurs i Google Powersearch av Arne Krokan. Dette går utpå å lære hvordan man kan bli flinkere å foreta søk i Google.  

Hva er Google Powersearch Course?

Google Powersearch er et kurs som kan forbedre søkeferdighetene dine. Det består av videoer og underveisoppgaver. Kurset er delt inn i 6 deler, i tillegg til førkurs og etterkurs. Hver del har et eget tema, og består av flere videoer. Etter hver video får du en test der man skal sjekke hvor mye man har lært. Google søkebaren er et hyppig brukt verktøy for mange, men det er ikke alle som har like god kontroll på alle mulighetene man kan bruke i Google. Dette kurset går igjennom mange ulike deler av søk. Under har jeg valgt fem tips fra kurset til å bli en bedre søker.

6 tips til å bli en flinkere Google Powersearcher

1.     Stikkord og korte setninger

Når du skal søke etter noe du for eksempel lurer på og vil ha svar på, er det bedre å holde det kort og konsist. Ved å luke ut ord som «hvorfor er» og lignende før en setning, er det større sjans for at du får svar på det du lurer på. Dette er fordi google tar med de andre ordene i søket og det minsker sjansen for at du får det resultatet du ønsker. 

2.     Staverettelse

Har du skrivefeil i ordene du søker etter kan du fortsatt få opp det du ønsker å se. Dette er fordi Google har lange lister over ord som kan ligne på det du egentlig søker etter. Si at du for eksempel søker opp ordet mufffins i stedet for muffins. Da vil den riktige stavelsen komme opp som et forslag å trykke på, slik du får riktig søk. Men velger jeg å skrive ordet i hermetegn «» får jeg opp resultater med ordet selv om det ikke er den vanlige stavemåten.

3.     Søkeforslag

Søker du på et ord eller en setning, vil du få opp forslag til søk. Dette er basert på søk de tror du kan være ute etter, eller tidligere søk av deg selv eller andre. Her har jeg søkt på Steve Jobs. Bildet under viser forslag til søk jeg kan klikke på. 

4.     Type, farge og #hashtags

Når du søker på google i bildekategorien, kan du velge type bilde å se. Søker jeg opp sykkel får jeg opp typene strektegning, gif og utklipp. Velger jeg strektegning kommer det opp animerte bilder av sykler. Velger jeg fargen grønn, vil resultatet vise grønne sykler. Så har man hashtags eller stikkord man kan trykke på som kan vise forslag til sykkelbilder, som Woom, bikes, terrengsykkel osv.

5.     Cmnd+F

Søker du gjennom mye tekst, og det er et spesielt ord eller en setning du er ute etter kan du sjekke om siden inneholder følgende. Dette gjør du ved å på Microsoft maskiner holde ned ctrl+f, og på Mac holde ned cmnd+f. Gjør du dette viser det hvor mange ganger ordet er nevnt i siden, og du kan bla for å komme til ordet eller setningen du søker som er uthevet. 

– Eirill Hoff

Kilder:

https://coursebuilder.withgoogle.com/sample/course

Business Model Canvas – en utvikling av forretningsmodeller

Når man skal utvikle forretningsmodeller er Business Model Canvas en anbefalt fremgangsmåte av Innovasjon Norge. I dette innlegget vil jeg forklare hva forretningsmodeller og programmet Business Model Canvas er.

CC: BY-SA 1.0

Hva er en forretningsmodell?

Wikipedia forklarer det slik: «En forretningsmodell beskriver hvordan en organisasjon skaper, leverer, og fanger opp verdier – økonomiske, sosiale, eller andre former av verdier. Prosessen med å utvikle forretningsmodellen er en del av forretningsstrategien

I forelesningen om forretningsmodeller med Arne Krokan lærte vi at en forretningsmodell altså skal klassifisere organisasjonen. Den skal også kunne svare på følgende spørsmål:

  • Betaling: Hvordan tar du betalt? Hva tar du betalt for? Hvem betaler?
  • Beskytte: Hvor lett er det å beskytte teknologi, tjenester eller marked?
  • Kopiering: Hvor lang tid tar det før du blir kopiert?
  • Verdiskapning: Hva er dine unike verdier?
  • Endring: Hva endrer seg med ny teknologi?

Business Model Canvas

Er en skisse som viser hvordan man skal kunne utvikle nye, eller vise forretningsmodeller som allerede eksisterer. Det var Alexander Osterwalder som utviklet tjenesten. Den skal fungere som en mal av ni trinn. Trinnene vil hjelpe til å legge frem kundesegmenter, verdiløfte, kanaler, kunderelasjoner, inntektsstrøm, ressurser, kjerneaktiviteter, partnere og kostnader.

Hovedsakelig fungerer den best som brainstorming, det vil si at den første ideen man kommer opp med ikke nødvendigvis er den beste. Man kan printe ut skissen slik at ansatte kan samarbeide med å fylle den ut i «virkeligheten» . Da kan man få et større perspektiv til å komme opp med nye ideer. Ellers er den også tilgjengelig digitalt som programvare.

Verktøyet vil også brukes som dokumentasjon til arbeidet og oppdateres jevnlig i tråd med at man tilegner seg ny informasjon.

Denne videoen forklarer kort og godt Business Model Canvas

Kilder:

https://no.wikipedia.org/wiki/Forretningsmodell

https://en.wikipedia.org/wiki/Business_Model_Canvas

https://www.innovasjonnorge.no/no/verktoy/verktoy-for-oppstart-av-bedrift/hvordan-lage-forretningsmodell/

Blokkjeder: teknologiens fremtid

Blokkjeder blir ofte misforstått med kryptovalutaen Bitcoin, men det er to forskjellige ting. Bitcoin er bygget på databasen blokkjeder. Først ble blokkjeder sett i sammenheng med kryptovaluta, men nå anses det som teknologiens fremtid. 

CC: https://www.mhlnews.com/technology-automation/document/22054633/blockchain-a-single-immutable-serialized-source-of-truth

Hva er blokkjeder?

En blokkjede er en database som distribuerer informasjon. Man kan se på den som en logg som viser flere blokker. En blokk vil bygge på den forrige blokken i en kjede som går tilbake til første blokk. Alle som er en del av kjeden kalles noder og vil ha tilgang til informasjon, de vil også bli varslet når noe blir lagt til eller endret på. Alle må godkjenne endringer for å fortsette. Siden alle har tilgang til blokkjeden fjerner det en tredjepart. Dette kan være mellomledd som for eksempel en bank, offentlig register og saksbehandlere.

Transaksjonshovedboken – Protokollen

Blokkjeders grunnlag er transaksjonshovedboken, også kalt protokollen. Den er grunnlaget til blokkjeders teknologi. Formålet med blokkjeder er å ha en offentlig desentralisert protokoll, som gjør at man ikke er avhengig av tilliten til et mellomledd. Protokollen er basert på kryptografi, og ikke eksempelvis en bank. Men informasjonen er offentlig og desentralisert, alle har tilgang til den. Her kan man finne alle transaksjonene som har funnet sted. 

Protokollen oppdateres kontinuerlig når det legges til nye blokker, verifisert av nodene. For å passe på at nye blokker stemmer med protokollen, registreres det et «fingertrykk» kalt hash. En ny blokk har sin egen hash, men også den tidligere blokkens hash. 

Norge bremset blokkjede-teknologi

Først startet blokkjeder som byggestenen til Bitcoin. Nå ser man muligheter for blokkjeder i andre sammenhenger enn økonomiske transaksjoner. I 2017 var den norske regjeringen positivt innstilt til bruk av blokkjeder, men de valgte å ikke eksperimentere med denne teknologien i offentlig forvaltning. På grunn av innføringen av el-avgifter ved datasentre som bruker kryptovaluta, har store aktører mistet interesse for utvinning i Norge. EU satser på blokkjeder, og dermed har aktører flyttet seg til medlemslandene. Et norsk firma kalt Troll Housing mistet en milliard kontrakt med Kina, som valgte å bytte til Sverige. 

Nye muligheter for Norge

Norge har signert European Blockchain Partnership, som skal tilrettelegge for blokkjede-teknologi. Ved å godkjenne eksperimentering i offentlig forvaltning kan det by på nye muligheter for blokkjeder i Norge. 

Helsesektor: Informasjonen om pasienter kan bli tryggere og mindre feilaktig distribuert gjennom blokkjeder. Nye legekontor, sykehus og pasienten selv vil ha informasjon tilgjengelig om for eksempel diagnoser, resepter, røntgenbilder o.l. Pasienten trenger ikke å selv sørge for overføring av informasjon mellom institusjoner. 

Utdanning: Kan brukes for å verifisere hvilken utdannelse og resultater man har. Ved å ha riktig informasjon tilgjengelig i blokkjeder kan ikke aktuelle kandidater lure til seg jobber via feilinformasjon og forfalskning av utdanningsbevis. 

Sporing av betalinger: La oss si at noen mottar støtte gjennom offentlig bidrag. Ved å bruke blokkjeder kan man kontrollere at bruk av pengene går til dets egentlige formål. Eller at pengene man ga i donasjon til en støtteorganisasjon, faktisk gikk til å hjelpe de som trengte det. 

– Eirill Hoff

Kilder:

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

https://coinweb.no/hva-er-blockchain/

https://svw.no/aktuelt/aktuelt/2019/februar/eu-satser-mens-norge-bremser-for-blokkjede-teknologi/

https://www.side3.no/teknologi/slik-fungerer-blokkjedeteknologien-6738982

Truer filterbobler og ekkokamre samfunnsutviklingen?

Vi får stadig opp forslag til artikler og nettsider som er tilpasset oss. Filterbobler og ekkokamre bidrar til utvalget informasjon man blir eksponert for, både i det daglige og på nettet.

CC: goo.gl/xv4HgU

Hva filterbobler og ekkokamre er

I forrige forelesning med Arne Krokan lærte vi at filterbobler er når en algoritme på et nettsted sorterer informasjonen en bruker søker etter, basert på informasjon om brukeren. Eksempler på dette kan være posisjon, tidligere klikk og søk. 

Ekkokamre kan beskrives som en metafor for en situasjon der informasjon, ideer og synspunkter blir repetert gjennom gjentatt kommunikasjon eller en avgrenset gruppe. Dette vil si at man ikke får informasjon som strider mot egne synspunkter. 

Utfordringen med fenomenene

Filterbobler og ekkokamre bidrar til en trangsynhet på grunn av mangel på motstridende informasjon. Ved å konstant være omgitt av informasjon som ikke gir varierende synpunkter. Det styrker oppfatningene man allerede har, og bremser utviklingen man får gjennom nye og utfordrende tanker. 

Hva det vil si for samfunnsutviklingen

Filterbobler fører til bekymring som følge av det digitale for samfunnsutviklingen. Gjennom tidligere klikk og søk, vil man få opp lignende saker som «passer» dine synspunkter. Problemet med dette er at det ikke er du selv som velger hva du vil se. Du blir matet med informasjon som påvirker tanker du har hatt og det former meningene dine. Samfunnsutviklingen stagnerer på grunn av repetisjonen i ekkokamre og filterboblenes begrensede informasjon.

Filterbobler og ekkokamre i et politisk perspektiv

Gjennom et politisk perspektiv truer filterbobler og ekkokamre dynamiske tanker og åpenhet. Hvis man er i en gruppe som kun mener et politisk parti er det beste, og det ikke er noen der til å argumentere i mot vil du mest sannsynlig påvirkes av dette og mene det samme.

Et eksempel på dette er at jeg personlig ikke er fan av USA’s president Donald Trump. Ved å klikke på en nyhetssak som skriver om hans negative sider, er det høyst sannsynlig at jeg får opp sponsede innlegg på Facebook om nye saker der han gjør noe kontroversielt. Selv har jeg aldri fått opp en artikkel som skriver positivt om han. Dette viser hvordan filterboblene påvirker våre politiske perspektiv, og ikke bidrar til å utfordre tankesettene våre.

-Eirill Hoff

Kilder:

https://ndla.no/nb/subjects/subject:14/topic:1:185993/resource:1:107782

https://no.wikipedia.org/wiki/Ekkokammer

Finn.no – Norges største markedsplass

Finn.no er en digital plattform der private og bedrifter gjennomfører kjøp og salg, gjennom spesialisering på annonser og tjenester. Hver uke er det gjennomsnittlig 6,3 millioner besøkende hos plattformen som er Norges største markedsplass. 

cc: https://www.finn.no

Hva er en digital plattform?

En digital plattform er et økosystem som skaper verdier gjennom transaksjoner fra to eller flere aktører, gjerne konsumenter og produsenter. Digitale plattformer formidler delingsøkonomi, dvs. forretningsmodeller som er basert på transaksjoner mellom privatpersoner. 

Finn.no som plattform

På Finn.no kan man opprette eller benytte annonser for kjøp, salg og tjenester. Aktørene til nettstedet er privatpersoner, og store og små bedrifter. Plattformen benytter anbefalingsalgoritmer for å gi deg de beste resultatene. De vil forsøke å forutse hva du ønsker, og skapes av en «kollektiv input» fra andre brukere. Dette vil si at nettstedet sammenligner like brukere, for å personifisere de beste anbefalingene for deg. 

Hvorfor Norges største markedsplass?

For å bli Norges største markedsplass sørger Finn.no for å tilby flere tjenester enkelt med lave transaksjonskostnader. I forelesningen med Arne lærte vi at det er de trinnene du må gjennom når du kjøper noe:

Søkekostnader/informasjonskostnader/forhandlingskostnader

Før man gjennomfører kjøp må man undersøke hvilke tjenester eller produkter som gir best resultat i forhold til prisen man ønsker. Dette kan være en tidkrevende prosess, men Finn.no har optimalisert dette gjennom kategorier og filter. Der velger du passende pris, kategori på produkt og tjeneste, og filtrerer nærmere for å finne best resultat. Anbefalingsalgoritmer kutter også transaksjonskostnader gjennom å anbefale de likeste annonsene. Dette gjør at du slepper å bla gjennom side på side for å finne hva du leter etter.

Vurderings-/beslutningskostnader

Hos Finn.no kan man «rate» de man har forhandlet med gjennom stjerner. Det gir en pekepinn på hvor mye tillit man kan ha til den andre aktøren. Dette kan hjelpe å fatte beslutning på hvilken annonse eller bruker som gir deg best resultat. 

Evalueringskostnader

Etter å ha mottatt sin tjeneste eller vare, får man muligheten til å evaluere hvor fornøyd man er med transaksjonen. Dette gjør at Finn.no og brukere kan få konstruktiv kritikk eller positiv tilbakemelding, som igjen fører til forbedring av plattformen.

Tvangskostnader

For å unngå å bli svindlet har Finn.no en verifiseringsfunksjon som gjør at man kan koble bank-id til bruker. Om man har mistanke om svindel kan man gjennom nettstedet rapportere forhold/annonser og kontakte kundeservice. Som privatpersoner kan man ellers benytte kjøpsloven. Ved kriminelle handlinger anbefaler Finn.no at man kontakter politiet.

-Eirill Hoff

Kilder:

https://hjemmehos.finn.no/hc/no/articles/211817929-Fakta-om-oss

Bilde: https://www.finn.no

https://hjelpesenter.finn.no/hc/no/articles/360000393265-Ulike-svindelmetoder-og-hva-vi-gjør-med-dette

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1988-05-13-27#KAPITTEL_4

Kunstig intelligens fremtid

Det siste tiåret har kunstig intelligens vært et økende samtaleemne. Debatten utspiller seg om datamaskinene vil bli menneskets undergang, eller et nødvendig hjelpemiddel for fremtiden.

Hva kunstig intelligens er

Kunstig intelligens eller artificial intelligens (AI) handler om å utvikle datasystemer til å kunne gjøre oppgaver som et menneske. Dette vil si at maskinen selv kan lære ut ifra erfaringer, eller gjennom programmering. 

Det skilles mellom maskinlæring, og ekspertsystemer. Maskinlæring betyr at systemet handler som følge av minne. Ved hjelp av dette blir det selv bedre, jo flere ganger det utfører oppgaver.

Ekspertsystemer er det motsatte. Her har systemet blitt programmert med instrukser til å utføre oppgaver. Ofte gjennom å sammenligne det med et menneske, noe som er dyrere enn maskinlæring. 

Hva det betyr for fremtiden

Satsingen på AI er høy innen flere ulike næringer. Som nevnt i forrige innlegg er autonome biler et satsingsområde innen AI. Dette skal bidra til mindre klimautslipp, effektivitet og kortere køer. Men det stilles også spørsmål til hvor trygt det er. 

Mindre arbeidsplasser og lønnskostnader

AI skal kunne automatisere prosesser som vanligvis ville krevd menneskelig arbeidskraft i flere ulike bransjer. Ved å lære seg de menneskelige metodene som maskin, kan man spare kostnader som ellers ville gått til lønn. For eksempel i en fabrikk, eller en butikk med selvbetjente kasser. Dette er positivt for bedriftene, men fjerner arbeidsplasser.

Forbedrer folkehelse

Mange blir unødvendig behandlet som følge av feiltolking ved røntgenbilder. Datasystemer som benytter AI har vist seg å kunne fange opp for eksempel kreft, bedre enn radiografer selv.  I et studie fra nature der 90 000 kvinner ble testet for brystkreft, sank andelen oversette risikoer med 2,7 prosent ved hjelp av AI.

Ikke et menneske

AI kommer med både fordeler og ulemper for fremtiden. Det kan bidra til automatiske prosesser og bedre resultater enn fra mennesker. Men noe man bør tenke over er at selv om maskinene kan oppføre seg som et menneske, vil de ikke ha samme selvbevissthet og verdier.

– Eirill Hoff

Kilder:

https://snl.no/kunstig_intelligens

https://teknologiradet.no/kunstig-intelligens-smart-eller-skremmende/

https://www.nature.com/articles/s41586-019-1799-6.epdf?referrer_access_token=wsEMFVzE7d498K4_cWsiltRgN0jAjWel9jnR3ZoTv0M5zwPVx5jT4z_z-YkUZTBTbM27UWphyoF6vHoR667kKgqCi8GNWj2oxgaEK9QGM_IurywsmLuy55SQ7zLhN1w2PP8xyLENTDrX9WSxGhhJyStKcU7vGDuf95dNqUay8vJNKHD0cUHo3S9xHdNCr5bDh4Voe3FgZzKwRAvp1-AlWA%3D%3D&tracking_referrer=www.bbc.com

Ville du følt deg tryggere uten ratt og pedal?

Denne uken hadde jeg mitt første møte med foreleser Arne Krokan i digital markedsføring. Et tema som stadig fanger min oppmerksomhet når det er snakk om digitalisering er selvstyrte biler.

I dag er vi i en tid der selvstyrte eller autonome kjøretøy allerede er kommet delvis på markedet. Hvorvidt dette er trygt vekker etiske spørsmål. I en farlig situasjon må kjøretøyet velge om det er deg eller motparten som skal ta støyten. 

Autonome drosjer ble introdusert på veiene i 2016 i Singapore av selskapet nuTonomy. Herfra har det vært en økning i utviklingen, og de store selskapene konkurrerer om å ferdigstille sine modeller. Kjøretøy uten sjåfør vil ta seg fram uten ratt og pedal. Men denne utviklingen vekker nye tanker. Er det mennesket som tar de tryggeste vurderingene på veien eller selskapet bak den autonome bilen?

Å kjøre uten å selv ha kontrollen kan ansees som noe fjernt langt vekke i fremtiden. Men om utviklingen går rette veien vil det ha samme effekten på fortiden. Da vil man heller mene at å sette livet sitt i en persons hender var det utenkelige.

Hittil har året 2025 vært prognosen for når bilene er klare og ute på veiene. I et lite område i Oslo blir det kjørt autonome busser. Hyundai Motor Group har estimert at de vil bruke omtrentlig 315 milliarder kroner fram til da på autonome og elektriske biler.

Hvor nærme selskapene er å ferdigstillelse av bilen måles i SAE (Society of Automotive Engineers). Tesla regnes som et innovativt og futuristisk selskap, men selv er de på nivå 2 i utviklingen. De som har komt lengst på nivå 5 er Uber, Waymo og Google. De største fordelene bilene skal gi er mindre trafikkulykker, køer og klimautslipp. Det skuffet Uber med i 2018 da en autonom Volvo XC90 tok livet av en fotgjenger.

Vi blir lovet tryggere veier, og mennesket vil alltid stille seg kritisk til forandringer. Uten teknologien hadde vi ikke vært der vi er i dag. Men i en stadig mer digitalisert verden må vi spørre oss selv om dette er en del av utviklingen, eller et nytt bidrag til det overvåkede samfunn.

– Eirill Hoff

https://e24.no/teknologi/i/VR7e6V/verdens-foerste-selvkjoerende-drosje-er-paa-veien-i-dag

https://www.tu.no/artikler/selvkjorende-biler-er-enna-en-drom-fortsatt-bare-pa-niva-2-av-5/467952

https://finansavisen.no/nyheter/bil/2019/10/15/7461370/hyundai-satser-315-milliarder-pa-selvkjorende-biler